Opphav. 

For rundt 4 -8000 år siden var det noen i Sørøst- Asia som fant ut at det var lettere å holde hønsefugler som husdyr istedenfor å lete etter egg og fugler i jungelen. Slik begynte temmingen å domestiseringen av hønsefuglene. (Domestisering: Temming av villdyr til husdyr). 
For ca. 2000 år siden spredte fuglene seg til Norden og Norge. Av husdyra våre er det høna som ble sist temmet, og derfor er den ikke så veldig gammel i vårt husdyrhold. 
Idag er det fire kjente raser som våre høns stammer fra, Bankiviahøns , Ceylonhøns, Javahøns og Grå Jungelhøns.  
Det finnes noen få Røde Bankiviahøns også i Norge, men disse er svært sjeldne... 

Fakta 

Tamhøns (Gallaus Gallus Domesticus) er domestiserte hønsefugler. 
Disse er delt inn i forskjellige raser, og det finnes idag 7 milliarder levende høns i verden. I Norge ca er det ca. 3,3 millioner høns . 
Det er rundt 500 raser av høns i verden...I Norge er det  godkjent i overkant av 60 raser. Disse er igjen delt inn i Eggleggere , Kjøttrase og Rasehøns.,som igjen inndeles i tunge typer, lette raser, dverghøns og urdverger. 

Adferd. 

Hønene vil lete etter lune beskyttende plasser ganske likt sine ville fugleslektinger . Den undersøker hver plass nøye og forkaster gjerne flere steder før den bestemmer seg og reirplass. 
Hønene legger ca. et egg hver dag, og samler 7-12 egg før hun legger seg til for å ruge . Høna står for rugingen alene, og forlater reiret kun i korte perioder for å ta til seg mat og vann. 
Etter 21 dager klekkes kyllingene, og de fleste rasehøner er gode kyllingmødre. Hanens jobb er å beskytte sine høner  og kyllinger mot farer. Han har også gjerne sitt eget harem med høner under seg. Du kan legge egg av svømmefugler, fasaner og andre typer fugler under ei høne, og la henne ruge dem frem. Da vil hun automatisk se på disse kyllingene som sine egne. 
Hønas oppgave er å lære kyllingene å finne mat , holde dem varme og beskytte dem mot fare frem til de er store nok til å klare seg på egen hånd. 
Høna vil da begynne å verpe igjen, og starte det hele på nytt. 

Hønenes evner. 

Høns kommuniserer blant annet ved lydspråk, og det er identifisert ca. 20 lyder med en bestemt meningsinnhold.. 
Videre lærer høns av erfaring, og kan også lære ved å observere andre høners oppførsel. 
Det påstås også at høner kan avise en belønning og vente på større belønning de "vet" vil komme seinere...Så det sies da at høns har ganske stor evne til selvkontroll. 
Høns husker informasjon slik at de unngår farlige situasjoner, og kan gjøre gode valg videre. 
Høns har også en streng rangorden mellom seg innad i flokken, og hanen er den ubestridte leder i en flokk, Så følger den mest dominante høna , og videre  kommer unge høner, kyllinger og unge er haner nederst på denne rangstigen.. 
Hakking er også et kjent fenomen i hønseflokken, men blir det gitt nok plass til flokken så er hakking ganske sjelden. Hakking styres av dominans mellom de ulike individene i flokken, og den minst dominante vil alltid prøve å trekke seg bort fra den mer dominante hønas område . 
Hvis den hindres fra dette vil det oppstå skader på den underdanige høna, og i verste fall kan den dø av langvarig hakking og "mobbing". Så god plass og gjemmesteder er viktig for flokken hvis du vil ha harmoni blant dem. 

Produksjonshøns 

Vi holder idag det vi kaller for hybrider (av lat.'bastard') i kommersiell husdyrhold. Hybridavl er den delen av krysningsavlen som tar sikte på å utnytte krysningsfrodigheten man får ved å pare sammen  ubeslektede raser eller -linjer. De er hovedsaklig inndelt i egg og kjøttproduksjon. 
 Den fremste innen eggproduksjon er  Lohman , Shaver  o.s.v. De hvite hybridene er i hovedsak avlet frem av hvite Italienere mens de som legger brune egg basert på Rhode Island Red (R.I.R.).Mange kaller de brune produksjonshønene for brune Italienere, men de har ingen ting med brune Italienere å gjøre verken i kroppsform, fjærfarge eller eggfarge. Alle Italienere uansett fjærfarge legger hvite egg.  
Verpehøns produserer ca 330 egg pr. år, og de blir slaktet etter ca. 1 år eller ved første hovedmyting. Etter myting går hønas verpeevne ned med ca 15-20 % pr år. 
I Norge finnes det også endel økologiske hønserier og dette gir hønene et mer meningfyllt liv da de også har mulighet for å komme ut i friluft i store inngjerede luftegårder. Når det gjelder slakteraser innen økologisk driftsform er det rasen Ross Rowan som brukes. Dette er fordi denne hybriden vokser seinere, og lever lenger . Da mener man at det unngås skader på fuglene som svakt skjelett og indre skader. 

Hønseraser 

Det finnes ingen oversikt hvor mange hønseraser  det finnes i verden. Dette kommer blant annet av at det blir utviklet nye raser hele tiden, og andre raser blir utryddet. I tillegg finnes det mange såkalte landhønsraser spesielt i u-land. Man regner med at det er ca. 500 raser idag slik vi kjenner rasebegrepet.  
De deles gjerne inn i tunge raser (kjøttraser). Dette er rolige raser med moderat/ dårlig verpeevne, og har en bra rugelyst. De er lette å temme, og er føylige av natur . Lette raser (verperaser) verper bra,men ruger svært sjelden. De har et livlig temperament og oppfattes som mer urolige fugler. De såkalte Middelhavsrasene hører til de lette rasene, d.v.s. Italienere, Legbar, Minorka o.s.v. 

Disse rasene har i hovedsak hvite øreskiver, og legger egg med hvitt skall. 

Det finnes i dag en dvergvariant av de fleste store rasene. 

Det er spesielt  i Nederland , Tyskland og England at disse dvergvariantene av de store rasene utviklet.  
Urdverger er dverghøns som ikke finnes i stor rase. 
Urdverg er som navnet sier gjerne svært små fugler. De blir fort kjønnsmodne er som regel rolige og er svært gode rugefugler. Verpeevnen er ikke stor i forholdet til sine større slektinger. 

Når det gjelder avl på rasehøns så er det noen ting man burde tenke over først. Jeg vil her fortelle hvordan jeg velger å gjøre det. Jeg velger ut min flokk slik .. Jeg ser over fuglene om de holder mål etter Skandinavisk rasefjerkræ standard (ynglingsboka mi. Kjøpes hos NRFF eller Dagfinn Johansen husdyrutstyr ..) Hanen og hønene skal ha rett størrelse og vekt, farger og fjærtegninger skal stemme etter beskrivelsen Bruk ikke høner eller haner med skeiv kam( kammen kan ha mange forskjellige feil). Se også etter feil på bein og tær, feil i mønster/ farge, for små i størrelse, skeivt brystbein og slike ting.  
Endel av disse tingene går i arv fra foreldre til kylling, og det vil vi ikke bringe videre til potensielle kjøpere. 
Ikke mix raser og tro at hanen greier å skille ut "sine" høner, og at du da vil få reinraset fugl . Mange har gått i den fella og solgt /kjøpt såkalt reinraset fugl, men endt opp med mix som er "nesten " lik den rasen du ville ha. Det er trist både for kjøper og selger. 
Andre ting er blant annet at hanen må få tid på seg til å bli produktiv. Plukker du egg for tidlig på våren så kan du enten få bare blanke egg ( hanen produserer ikke sæd) eller at hønene ikke godtar hans sæd enda.. 
Ha gjerne en reservehane på lur hvis den du har planer om å bruke ikke gjør jobben 
Jeg lar flokken gå sammen et par uker, og holder et øye med dem slik at jeg får med meg at paring og egg kommer slik det skal. Så er det bare å samle egg (husk rett eggvekt). 
Har du planer om å mikse farger og raser så ta kontakt med noen som kjenner godt til genetikk og arvelære slik at du får rett veiledning. 
Jeg har selv prøvd meg på fargemix innen samme rase, og det var veldig spennende. Det ble mange telefoner til min " læremester" i den tiden. Dette er noe som er svært tidkrevende, og du må avle mange generasjoner med høns for å få frem en ny farge og få den stabil slik at kyllingene bærer fargegenet videre .  
Høns er svært lett å avle på og det er vel en av de tingene som gjør det så utrolig morsomt med denne hobbyen . 
 Men vær obs på innavl. Ved innavl så merkes dette gjerne på at du får høy dødlighet på kyllinger, dårlig verpeevne, ulike "defekter" dukker opp o.s.v 
Det som er mest vanlig i dag er det vi kaller for linjeavl og det er en form for kontrollert innavl, en av årsakene til dette er at på enkelte raser så har vi lite "genmateriale, få fugler " i landet.         

                                                                      Elin Breivik 

Som så mange andre dyrearter så er også høns litt spesielt laget innvendig. 
Det er viktig for oss som har høns å faktisk vite litt om dette også. 
Vet vi hvordan hønene våre er innvendig så kan vi også hjelpe dem hvis det skulle oppstå forskjellige plager som 

 tilstoppet kro, mage trøbbel, eggleder betennelse. m.m 

NYKLEKTE KYLLINGER: 

Når du venter kyllinger  fra maskin så ha noen ting klart på forhånd. 
Jeg gjør det hvertfall slik. 
 
* Kyllingkassen klar med sand som underlag,  friskt vann og kyllingfòr (bruker kalkun1-2 og oppdrett 2 blandet. Annet proteinrikt fòr går også bra ) Varmelampen skal ha stått på en stund slik at hele kassen er varm og god. 
* Sett inn kyllingene fra maskin( når alle er klekket og tørre )... under varmelampa slik at kyllingene vet hvor varmen er . 
* Kyllinger har noe plommemasse i seg så behovet for å spise bør ikke komme med en gang, vann er derimot viktig og vannautomaten skal være lett tilgjengelig for kyllingene. 
* Sjekk kyllingene med jevne mellomrom uten å forstyrre de for mye ...Blir kyllingene uroet for mye de første timene kan de få problemer med å orientere seg i kassen sin. 
*Jeg fjerner med en gang kyllinger som jeg ser det er noe galt med. Disse blir avlivet raskt og humant. 
Kyllinger som går i "spagaten", unormal hodestilling og svak livskraft fjernes. 
Du vil komme borti endel forskjellig når du ruger frem mange kyllinger. Noe av dem klekkes med defekter som kan være arvelig eller feil som er oppstått under ruging (feil temperatur, fuktighet og lignende ting). 
Ikke bruk mye tid på svake kyllinger...de blir svake individer som voksne fugler også. Det er min erfaring. 

1-2 UKER GAMLE KYLLINGER: 

I løpet av kyllingens 1- 2 leveuke vil det gjerne falle bort noen kyllinger. Ikke alle kyllinger er like livskraftige, og de svakeste som ikke greier å få i seg nok mat og vann vil bukke under ganske fort. Dette er naturens måte å velge ut individer på. 
* Nå kan du begynne å gi grønt i form av gress, salat, agurk og mais m.m.   
Hakk det opp i ganske små biter slik at kyllingene får snadderet i seg uten problem. Å gi grønt ved siden av ordinært fòr gjør at kyllingene vokser fortere, og de legger på seg mer også. Kyllingene blir mer vitale og nysgjerrige når de får ny mat å smake på. Dessuten så trigger det hønsenes matsøking også.  

5-6 UKERS GAMLE KYLLINGER: 

Når kyllingene har blitt ca. 5-6 uker begynner jeg å velge ut de kyllingene jeg vil la vokse opp. Jeg ser etter at kyllingen har rette fine tær, kam uten feil (de fleste hanekyllinger begynner å utvikle kammen nå), bra størrelse på kropp, rett fjærfarge i forhold til alder. 
Men det viktigste av alt: De må være sunne og friske. 
De kyllingene jeg vil ha eller selge videre blir da påsatt fotring. 

UNGFUGLER: 

Jeg lar ungfuglene gå i samme flokk frem til hønene når verpeklar alder, og dette går veldig bra. 
Unghønene blir satt over på oppdrett 2 og får grønt i tillegg til f.eks brød, korn og slike ting ved siden av. 
 Dessuten bruker jeg hvitløksbåter i vannautomaten da stoffene fra hvitløk styrker hønenes immunforsvar, og holder automaten ren lenger. 
Du skal være litt obs på unghønene idet de oppverpes. Da kan du ofte se at de første eggene er blodige. Dette er ganske vanlig og det går fort over. 
Unghønene legger egg på tilfeldige steder til å begynne med, og du finner gjerne egg på gulvet og ikke i verpekassene den første tiden.. 
Legg de første eggene i verpekassene (eller plastegg). Da tar unghønene fort hintet om hvor du vil at de skal verpe. 

Elin Breivik 

Når vi klekker kyllinger (tenker da på kyllinger ruget fram i maskin) så er dette litt annerledes enn hvis hønemor selv ruger frem sine små. Når kyllingene er klekket flyttes de først over i en kyllingkasse eller egnet bur (hvor de har tilleggsvarme ved hjelp av varmelampe eller kyllingmor), hvor de så tilbringer sine første uker. Når kyllingene er blitt fullbefjæret (4-6 ukers alder) flyttes de igjen til et litt større bur hvor de da skal gå uten ekstra varme.                                                                  

For når kyllingene har fått utviklet full fjærdrakt kan de selv regulere sin egen kroppsvarme, og da behøver de ikke lenger ekstra varme . 

Når kyllingene har blitt 10-12 uker er det på tide å introdusere dem for hovedflokken av de voksne hønene du måtte ha. Alle kyllingene skal slippes inn til flokken samtidig, og husk på at de voksne hønsene er mette og fornøyde slik at de er rolige (Du må under ingen omstendighet slippe kun en- to kyllinger inn til voksne høner. Det er den sikre død for kyllingen). 

Du må være forberedt på at de voksne hønene vil jage og hakke etter kyllingene når de nærmer seg mat/vann. (Hønenes hakkeorden er tøff !) De gir alle nyankomne kyllinger en tøff start på flokk tilværelsen. 

Det som kan være lurt er å utplassere flere mat /vann automater tilpasset kyllingene slik at de får den maten de trenger. Lag noen gjemmeplasser (f.eks. treplater støttet opp mot veggen, små kasser veltet på siden etc.) hvor kyllingene kan søke ly når hønene blir for voldsomme i sin " barneoppdragelse". 

Denne litt tøffe prosessen vil ta noen dager (noen ganger uker) før kyllingene forstår rangen i flokken, og har funnet sin plass. Da faller roen igjen over flokken og hanefar vil beskytte også nykommerne mot eventuelle farer som han føler er truende for sin flokk. 

Denne hakkeordenen som eksisterer i en flokk med høns er nødvendig for at flokken skal fungere. Den finnes i alle flokker av høns uansett størrelse flokken måtte ha.       Så det du gjerne opplever (og som kan se fælt ut) er en helt naturlig del av hønenes levesett.                         Mange spør meg først når de har fått sine første kyllinger hva de skal foreta seg når dette skjer, og har da gjerne tatt ut kyllingene av flokken igjen. For det ser jo så brutalt ut. Dette utsetter bare prosessen ytterligere.                                                                            

Jeg selv har en rutine på dette som jeg synes fungerer greit. Jeg setter bestandig inn nye kyllinger på kveldstid når de voksne hønene har vaglet seg, og falt til ro for dagen. Jeg velger da videre å slukke lyset å setter kyllingene inni et av de gjemmestedene jeg har gjort stand for dem (der står det også mat/vann klart). I løpet av natten så har kyllingene fått overført endel lukt som er i den eksisterende flokken fra før (høns har utmerket luktesans) noe som demper den litt ampre stemningen som nykommerne skaper. Da går introduseringen litt lettere siden kyllingene ikke lukter fremmed i like stor grad. 

Elin Breivik 

De fleste av oss som har fugler vet at deres avføring lukter! 
 Men det finnes råd for dette også, så her vil jeg nevne noen produkter som jeg bruker med stort hell. 
 
 Stalosan F er et kunstig fremstilt produkt som brukes til flere dyrearter, og har en egenskap at den demper fuktighet og lukt spesielt på tregulv/ ubehandlet betong. Stalosan F inneholder også en rekke stoffer som dreper bakterier som fuglene ellers kan bli syke av. 
Stalosan F fås kjøpt i sekk på 25 kg og er nokså kostbar (260.- pr sekk). Fordelen er at det skal brukes små mengder av gangen så det er et drøyt produkt. 
 
Kalkmel er knust kalkstein, og inneholder kun naturlige stoffer. Kalkmel fås kjøpt i 25 kg sekk hos de fleste hagesenter over det ganske land og er billig i innkjøp (49.- pr sekk). Kalkmel er godt egnet til lukthemming av underlaget samt at den er svært basisk slik at bakterier av forskjellige slag ikke greier å leve i dette miljøet. Ved bruk av kalkmel må du være litt rausere når det legges på underlaget. Både Stalosan F og kalkmel må oppbevares tørt. Hvis ikke er det ikke egnet til bruk. 
 Begge disse produktene er veldig bra så det må bli opptil hver enkelt hva som blir brukt. 

SAND: 

Vanlig sand er som regel gratis og finnes en rekke steder. 
Sand har ingen oppsugingsevne og er tung av vekt, men den støver svært lite og egner seg derfor relativt godt. 
Vanlig sand kan fint brukes i kyllingbur, men husk på at den må være tørr og oppvarmet (av varmelampe) før kyllingene settes inn på dette underlaget. Videre kan sanden inneholde skadelig ting som diverse parasitter men det er mulig å gi den noen timer i stekeovnen på en temperatur over 100 grader slik at eventuelle parasitter vil dø. Sanden bør skiftes ofte. 

SKJELLSAND: 

Skjellsand fås kjøpt i fin og grov type og den fine egner seg godt til underlag for kyllingenes første leveuker. Skjellsand er knust skjell hvor skjellene blir hentet i havet for så å bli vasket og seinere knust. Dette er et fint underlag som fuglene har nytte av på det viset at de får i seg kalk fra sanden samt at de ikke blir skadet i halsen ved inntak av sanden. Kyllinger er som kjent nysgjerrige å plukker på det meste som ligger på gulvet under dem. Skjellsand har dårlig evne til å suge opp fukt så den må skiftes ofte. 

BIOSTRØ:

Biostrø er sammenpresset sponstrø fra trevirke og annet trevirke. Disse små pelletsene har en høy tørrhetsgrad og suger opp fuktighet veldig bra. 
Bakdelen ved pellets er at det er forholdsvis dyrt så det er neppe lønnsomt hvis du har mange fugler. Fordelen igjen er at den varer lenge og trenger ikke å skiftes så ofte hvis du har en fugleflokk av moderat størrelse. Pelletsene løser seg sakte opp etterhvert som den tar opp fuktighet fra fuglenes avføring. 

SPON: 

Spon består av fine tre fibrer etter trevirke og har en god oppsugingsevne. 
Den er lett av vekt og er som regel svært tørr. Noe som igjen gjør at den støver endel. Spon kan fint hentes hos din lokale sag, og for dem så er dette avfall og som regel er den rimelig å kjøpe. Bakdelen ved slikt fint spon er at når den blir fuktig og har ligget en stund som underlag så klabber den seg sammen og griser ganske mye . 

SAGFLIS / KUTTERFLIS: 

Flis er en grovere type av spon og er svært bra når det gjelder oppsugingsevne når det kommer til fukt. Den holder seg lett og luftig lenge. Den er billig i innkjøp og det finnes i dag presset flis i sekk som er lett å lagre på skikkelig vis. Den pressa flisa vi får kjøpt er renset for det meste av finstøv, og støver derfor endel mindre enn spon. Sagflis er etter min mening best til bruk hos voksne høns. Kyllinger har det best på skjellsand av fin type frem til de er så gamle at de vet at alt de plukker på ikke er spiselig. 

Elin Breivik 

 Jeg vil begynne med å avkrefte en myte. Nemlig at høns ikke skal tåle vinter og kuldegrader noe særlig . 
Høns er mye tøffere enn vi tror, og de tåler mange kuldegrader hvis de får oppfylt noen behov. 
Det første du alltid må tenke på er at de må ha en plass som er tørr, gjerne et lite hus eller stor kasse som har et tørt og godt underlag. 
Dette lyet må gjerne plasseres litt opp fra bakken slik at hønene ikke ligger rett ned på bakken. Så må mat og vann plasseres slik at det ikke blir fuktig (tenker da på foret). Vann er det greit å ha i små beholdere på vinterstid, og heller bruke vannautomat på sommeren. 
Vann må hønene få morgen og kveld. Ellers så spiser de mye snø som kompenserer for vannbehovet også.  Høns som er ute i kuldegrader forbruker mye energi, og vil derfor ha behov for litt ekstraforing. Havre, byggkorn, solsikkefrø, rosiner, mais og brød er alle gode ting å ekstra fore med. 
Verpingen følger dagslyset så derfor starter ikke disse hønene så tidlig med egglegging som de jeg har gående inne i fjøset med ekstra belysning. Jeg velger å la dverghønene mine bo ute da jeg ser at disse er mer hardføre enn mange store raser med kam som lett forfryses på vinteren. 
At hønene trives er lett å se både på en flott fjærdrakt som er fyldig og glansfull, og helsen deres er det ingen ting å utsette på, friske og raske som bare det. 

Elin Breivik 

Det mest fasinerende ved å holde fugler ,det være seg høns, fasaner, kalkuner m.m er å følge prosessen fra egg til nyklekt kylling. 
Når du hører pipene fra egget og er heldig å se kyllingen komme ut av egget står verden rundt deg stille. 
 
Har du høner som er flinke rugere. er de best til å få frem kyllinger , ingen tvil om det , men noen ganger kan det være mest hensiktsmessig å bruke rugemaskin f.eks hvis du har mange rugeegg eller forskjellige fugler/raser som ikke ruger selv.. 
Jeg vil ta for meg noen enkle huskeregler om maskinruging som fungerer fint for meg og kan være til hjelp for deg. 
 
1* Oppbevaring av egg. 
Rugeegg tåler ikke kuldegrader  ,så temperatur under lagring bør ligge på 12-16 grader c. 
 
2* lagres i egg brett (alltid med den spisse enden ned) på støtt underlag og vendes fra side til side to ganger pr døgn (sett en 5 cm kloss under ene enden av brettet så snues det bare fra side til side). 
 
3*Eggene kan lagres ca 14-16 dager (dette er optimal lagringstid). 
 
4*Før eggene legges i maskinen , bør eggene ligge en stund i rom temperatur. 

 
5*Jo ferskere eggene er jo bedre klekkeresultat. 
 
6*Har du kjøpt egg som er fraktet med post eller lignende så må de hvile et døgn før de legges i maskinen. 
 
7*Det er flere viktige faktorer som påvirker ruging i maskin. 
(temperatur, lufting, fuktighet, vending og avkjøling). 
 
Rugemaskinen må holde en stabil temperatur. Høns og de fleste fasaner skal ha 37,8 grader celsius under ruging. 
Fuktigheten bør ligge på 40-50% så økes til 60-70% under klekking. 
 
Ved lufting så settes døren på maskinen opp i 5-10 minutter hver dag, har du helautomatisk maskin trengs ikke dette da maskinen trekker inn friskluft selv, samtidig vil eggene avkjøles noe og det er bare fint. Ved lufting og avkjøling kvitter egget seg med gass som er livsviktig for det livet som er inne i egget . 
 
Vending av eggene må gjøres hver dag og minimum to ganger pr dag. 
det mest lettvinte her er selvfølgelig en helautomatisk maskin som sørger for vending av eggene . 
 
Så tilslutt hva ser du når du gjennomlyser eggene dine. 
 
*Ingen utvikling-ubefruktet egg (gjennomlyst etter 5-8 dager). 
 
*Godt synlige blodårer(spindelvev) befruktet egg (gjennomlyst 5-8 dager ) . 
 
*Rød eller svart flekk- tidlig død. 
 
*Embryo med rød ring- tidlig død. (Infisert av bakterier). Egg som enten er ubefruktede eller infisert må fjernes umiddelbart, disse eggene vil utvikle gass og til slutt sprekke. Det vil ødelegge de andre eggene du har i maskinen og uten tvil lage en illeluktende fæl masse som du aldri vil glemme. 
 
*Levende kylling med nebbet i luftlommen (klekkes ca om 48 timer). 

Luftlommens endringer fra dag 5 til dag 19. God indikasjon på riktig fuktighet under ruging . 

Elin Breivik